Del I: Norges Skiforbunds Fellesreglement

Vedtatt i Skistyret 11.04.2014

Godkjent av Lov- og påtaleutvalget 25.09.2014

Del II: Rennreglement Alpint

Godkjent av Lov- og påtaleutvalget 23.10.2011 med endringer senest 07.11.2114 Rennreglement alpint nov 2014 (pdf 1MB).

600 Organisasjon

601 Arrangør og organisasjonskomite

601.1 Arrangøren

Arrangøren av alpine renn terminfestet i NSF’s og Skikretsenes terminlister er den personen (juridisk) eller gruppe av personer som forestår de nødvendige forberedelser og direkte gjennomføring av rennarrangementet på rennstedet.

601.1.1 Ved alle renn iht pkt 601.1 skal det oppnevnes en organisasjonskomite. Se pkt 211.
Ved mesterskap skal organisasjonskomiteen godkjennes av NSF.

601.2 Arrangøravtale

Mellom NSF og arrangør skal det foreligge avtale om at arrangøren har påtatt seg arrangementet. Rennsøknad godkjent og innsendt gjennom Skikretsen er å betrakte som en slik avtale for alle renn unntatt Norgesmesterskapene, Hovedlandsrenn og Landsfinaler.

601.2.1 For Norgesmesterskapene, Hovedlandsrenn og Landsfinaler inngås særskilte avtaler mellom NSF og arrangøren.

601.3 Organisasjonskomite og hovedfunksjonærer

601.3.1 Organisasjonskomite

Organisasjonskomiteen består av de medlemmer (fysisk eller juridisk) som er oppnevnt av arrangøren og godkjent av NSF. Den er delegert de rettigheter, oppgaver og plikter som påhviler arrangøren.

601.3.2 Oppnevnelse av NSF

Til Norgesmesterskapene (dersom dette arrangeres som nasjonale renn), Hovedlandsrenn, Landsfinale og Veteranmesterskap, foreslår NSF /AK Rennteknisk utvalg (AK/RTU) den Teknisk Delegerte (TD) til Alpinkomiteen.

601.3.2.1 Oppnevnelse v/ region TD

I alle andre renn, også i krets- og lokalkrets-/sonerenn, oppnevnes den Teknisk Delegerte av NSF alpine region-TD delegert fra AK/RTU. Kun klubb-/lagsrenn kan arrangeres uten Teknisk delegert.

601.3.2.2 Oppnevnelse v/ NSF/AK/Rennteknisk utvalg

Til renn etter pkt 601.3.2 kan NSF/AK og AK/RTU oppnevne dommere og løypesettere.

601.3.2.3 AK/RTU kan delegere disse oppnevnelser til den Teknisk Delegerte (TD).

601.3.2.4 Ved alle oppnevnelser etter 601.3.2 blir de oppnevnte medlemmer av Organisasjonskomiteen.

601.3.3 Oppnevnelser ved arrangøren

Arrangøren oppnevner alle andre medlemmer av Organisasjonskomiteen. Leder eller dennes stedfortreder representerer komiteen offentlig, leder møtene og foretar beslutninger angående alle anliggender som ikke er utført av andre personer eller grupper. Han samarbeider nært med NSF og NSF’s oppnevnte representanter før, under og etter rennarrangementet. Han er ansvarlig for alle oppgaver for gjennomføring av konkurransen(e).

601.3.3.1 Rennlederen er ansvarlig for alle renntekniske forberedelser og gjennomføringen av rennet. Han sammenkaller og leder møtene for rennteknisk del. Han leder lagledermøtene i samarbeide med TD. Han bør ha oppnevnt en assistent som kan overta hvis nødvendig.

601.3.3.2 Bakkesjefen er ansvarlig for all preparering av bakken med start- og målområde i samsvar med direktiver og etter beslutninger av Juryen, herunder nummerering av porter, påsetting av flagg, merking av løype, og de indre sperringer i start- og målområdet. Han/hun skal sørge for at løypesetteren får nødvendig hjelp. Med indre rennarena forstås det avsperrede område mellom inngang til starthus/startområde og utgang fra mållinje/indre målområde. Se forøvrig pkt 613 og 615. Han/hun kan fordele oppgavene på løypesjef (seksjonssjef) og arenasjef.

601.3.3.3 Startdommeren må oppholde seg på start fra begynnelsen av offisiell besiktigelse, under hele treningen og til rennets slutt.

  • Startdommeren skal sørge for at regler for start og direktiver for organisasjonen på start, og at startsignaler overholdes. Se pkt 615.3
  • Startdommeren beslutter over for sen, for tidlig og feilstart.
  • Startdommeren rapporterer til dommer og fører protokoll over løpere som ikke møter til start eller kommer for sent, og over løpere som starter feil, se pkt 613.6 og 613.7, samt andre uregelmessigheter på start innbefattet regelbrudd vedrørende utstyr.
  • Startdommeren må sørge for at det er reserve startnummer tilgjengelig på start.

601.3.3.4 Måldommeren må oppholde seg i mål fra begynnelsen av offisiell besiktigelse, under hele treningen og til rennets slutt.

  • måldommeren skal sørge for at alle direktiver og regler for organisasjonen i mål med inn- og utkjøring overholdes.
  • Måldommeren kontrollerer funksjonærene i mål, tidtakingen og ordenstjenesten i målområdet.
  • Måldommeren må ha muligheter til umiddelbar kommunikasjon med start til enhver tid.
  • Måldommeren treffer beslutninger i henhold til pkt 615.2, og fører protokoll over alle løpere som ikke passerer mål eller ikke passerer mål korrekt.
  • Måldommeren rapporterer til dommeren hvilke løpere som ikke er kommet i mål til dommeren og informerer juryen om uregelmessigheter mot reglene.

601.3.3.5 Portdommersjefen organiserer, leder og kontrollerer portdommertjenesten. I god tid før start må han/hun dele ut det nødvendige materiellet (portdommerskjemaer, blyanter og startlister etc), og plassere portdommerne ved de tildelte porter. Han/hun må kontrollere at alle er kjent med instruksen for portdommere. Han/hun avtaler tid og sted for gjennomgang av portdommerskjemaene med Juryen, og skal selv være til stede. Han/hun må sørge for at portdommerne ikke forlater rennarenaen før protester er sluttbehandlet. Han/hun må forsikre seg om at nummerering og markering av portene er gjort senest innen jurybesiktigelsen starter.

601.3.3.6 Tidtaker- og utregnersjefen er ansvarlig for koordineringen av funksjonærene på start og i mål, samt tidtaking og utregning. Ved slalåmrenn bestemmer han/hun eller rennlederen startintervallene, se pkt 805. Under hans/hennes ledelse arbeider

  • starter,
  • starterassistent,
  • startskriver,
  • tidtakeransvarlig,
  • ass. Tidtakeransvarlig,
  • målkontrollør,
  • utregneransvarlig og hans assistent. Utregneransvarlig skal sørge for en rask og korrekt utregning av resultatene, Han/hun skal sørge for betryggende kontroll av lister og alle 47 tilhørende dokumenter. Sammen med rennsekretæren har han/hun også ansvaret for produksjon av alle resultatlister.

601.3.3.7 Rennsekretæren er ansvarlig for alt sekretærarbeid forbundet med de tekniske sider av rennet, bl.a. forberedelsene til og oppsett av trekketavlen. Han/hun må sørge for at offisielle resultatlister inneholder de nødvendige opplysninger. Se pkt 617.3.
Han/hun er ansvarlig for at referater blir ført fra alle tekniske komitemøter, jury- og lagledermøter. Han/hun skal sørge for at alle skjemaer for start, tidtaking, utregning og portdommertjeneste er korrekt utarbeidet og overleveres til de respektive ansvarlige rennfunksjonærene i god tid. I samarbeide med utregneransvarlig gjør han/hun de nødvendige forberedelser for utregning av resultatene og sørger for fremstilling av resultatlister så hurtig som mulig etter rennet.

Han/hun skal motta protester og videre distribuere disse til den Teknisk Delegerte se pkt 642.1.

601.3.3.8 Rennets lege er ansvarlig for planlegging og gjennomføring av tilstrekkelig og hensiktsmessig førstehjelp og legetjeneste under den offisielle treningen og under rennet. Før rennet må legen påse at det er telefon eller separat trådløs kommunikasjon (egen radiokanal) langs løypa. Han/hun skal sørge for at skadede løpere kan bringes i hus eller omgående bli transportert til sykehus. Under rennet skal legen ha telefon/radioforbindelse med sine assistenter (hjelpekorps). Han må koordinere tjenesten med rennleder før start av den offisielle trening eller rennet. Dersom lag/kretser eller lignende har med egen lege, er rennlegen ansvarlig for koordineringen av legetjenesten totalt i rennarenaen.

Ved utfor og super-G skal rennets lege være til stede i bakken før rennet tillates startet. Ved storslalåm- og slalåmrenn kan rennet arrangeres uten lege i bakken under forutsetning av at det lokale hjelpekorps råder over tilstrekkelig medisinsk kompetanse for all nødvendig førstehjelp og tar hånd om dette, samtidig som det må sørges for at lege kan tilkalles og være på stedet på kort varsel. Ambulanse må under enhver omstendighet være i høyeste beredskap og være på stedet i løpet av kort varsel.

NIFs «retningslinjer for lege og sanitetstjeneste ved idrettsarrangementer» er overordnet NSF reglementer, og gjelder foran reglene i pkt 601.3.3.8, dog ikke dersom det er motstrid.

601.3.3.9 Ordenssjefen skal treffe nødvendige tiltak for å holde tilskuere på tilstrekkelig avstand fra løypa, og sørger for tilstrekkelig mannskap til gjennomføring av dette. Spesiell oppmerksomhet skal rettes mot at det er tilstrekkelig avstand mellom avsperringer for publikum og ytre avsperring for bakken (løypa). Ordenssjefen samarbeider med bakkesjef, løypesjef, arenasjef og Juryen om oppsetting av nødvendige sperringer.

601.3.3.10 Materialsjefen er ansvarlig for at alt nødvendig utstyr, utstyr og redskaper til å preparere bakken, og annet teknisk utstyr, for gjennomføringen av rennet er til stede og fordelt på de respektive steder i rennarenaen i god tid.

601.3.3.11 Pressesjefen er ansvarlig for all forberedelse og informasjon til journalister, fotografer, fjernsyn og radioreportere i samsvar med organisasjonskomiteens beslutninger.

601.3.3.12 Andre lederfunksjoner i organisasjonskomiteen (med skriftlig arbeidsbeskrivelse):

  • sjef finans
  • sjef innkvartering og forpleining
  • sjef transport
  • sjef for protokoll

Arrangøren beslutter selv hvilke funksjoner/stillinger som skal være i organisasjonskomiteen.

601.4 Juryen

Ved alle renn (unntatt lag-/klubbrenn) skal det være en jury, som er ansvarlig for den tekniske gjennomføringen av rennet (-ene) og at NSF ‘s regelverk med eventuelle utfyllende direktiver og 48 bestemmelser overholdes. Juryens medlemmer er alle medlemmer av organisasjonskomiteen.

Oppnevnelse se pkt 601.3.2 og 601.3.2.1.

Juryen består av:

  • NSF’s Tekniske Delegerte (TD),
  • dommer,
  • dommerassistent (kun ved utfor og super-G) og
  • rennleder.

601.4.1 TD skal oppnevne en kvalifisert dommer og dommerassistent (utfor og super-G) fortrinnsvis blant de tilstedeværende lagledere/trenere.

601.4.1.1 Ledere/trenere som blir oppnevnt har plikt til å gjøre tjeneste som dommer.

601.4.1.2 En løper kan ikke være medlem av juryen.

601.4.1.3 Rennlederen skal fortrinnsvis være fra arrangøren, og være medlem i lag/klubb tilsluttet Norges Skiforbund.

601.4.4 Juryens funksjon og funksjonstid

601.4.4.1 Ved renn med lagledermøter skal juryen holde sitt første møte senest dagen før den offisielle treningen begynner for utforrenn.

601.4.4.2 Juryens funksjonstid starter umiddelbart etter at den er fulltallig oppnevnt og avholder sitt første møte, og slutter – dersom ingen protest er innlevert – ved utløpet av protestfristen, senest etter at innleverte protester er sluttbehandlet (pkt 646).

601.4.4.3 Ved renn uten lagledermøter skal juryen holde sitt første møte i så god tid som mulig før start av den offisielle trening/rennet.

601.4.5 Stemmerett og avstemming

601.4.5.1 TD er juryens formann. TD leder alle jurymøtene. Hvert jurymedlem har en stemme.

601.4 5.2 Alle beslutninger gjøres med vanlig flertall blant de tilstedeværende jurymedlemmene.

601.4.5.3 Ved stemmelikhet er TD ‘s dobbeltstemme avgjørende.

601.4.5.4 Det skal føres referater fra alle jurymøter.

601.4.5.5 Jurybeslutninger skal føres på fastsatt formular og skal signeres av samtlige jurymedlemmer.

601.4.5.6 I tilfeller hvor det er nødvendig å treffe en umiddelbar beslutning og det er umulig å samle juryen, har hvert enkelt jurymedlem rett til, hensett til rennets gjennomføring, å fatte beslutning som er hjemlet i reglementet. Slik beslutning er midlertidig inntil juryen samles så snart det er gjennomførbart for å ta den endelige og formelle beslutningen.

601.4.6 Juryens oppgaver

Juryen er ansvarlig for at rennet og den offisielle trening gjennomføres etter NSFs rennreglement.

601.4.6.1 Rennteknisk del ved:

  • kontroll av rennarenaen
  • kontroll av snøforholdene
  • kontroll av bakkeprepareringen
  • godkjenne sprøyting eller annen bruk av vann og bruk av kjemikalier
  • kontroll av avsperring og sikkerhet
  • kontroll av start- og målområdet og trasé for utkjøring fra målområdet
  • kontroll av førstehjelp
  • oppnevning av løypsettere
  • tidspunkt for løypesetting
  • å overvåke løypesettingen
  • kontroll av portflagg åpning og stenging av rennbakken for trening etter vurdering av bakkepreparering og værforhold
  • beslutte tidspunkt og måte for løperbesiktigelse
  • kontroll av rennbakken/løypa før rennet
  • beslutte antall prøveløpere og starttid for disse
  • kontakt med prøveløpere om nødvendig
  • endring av startrekkefølge grunnet bakke-/snøforhold og andre ekstraordinære forhold
  • endring av startintervallene
  • overvåke portdommertjenesten

For utfor:

  • iverksette ekstra løperbesiktigelser ved unormale værforhold
  • endring av den offisielle trening
  • bestemme gule soner
  • kontroll av løypesettingen
  • justering av porter og avstand mellom porter, sette inn tilleggsporter basert på erfaring fra treningsomgang(-er). I slike tilfelle må løperne bli gitt mulighet for minst en trening i tillegg til det som er bestemt.
  • kontrollere at renntraseen i sin helhet fra start til mål overvåkes av jurymedlemmer med forbindelse på juryens lukkede radiokanal. I tilfelle hvor det kreves poster utover det jurymedlemmene dekker, avgjør TD hvilke personer som skal betjene disse funksjoner med radiostasjoner over jurykanalen.

601.4.6.2 Organisatorisk del ved:

  • oppsett av løperne før trekning
  • inndeling av grupper i renn hvor spesielle kvotebestemmelser gjelder
  • beslutte hvor grense for omkjøring må settes

Annullering av rennet i forkant dersom:

  • snøforholdene ikke er akseptable
  • pålegg av teknisk karakter ikke er blitt utført eller fulgt opp
  • utilfredsstillende førstehjelp- og legetjeneste
  • utilstrekkelig ordens- og avsperringstiltak
  • innkorting av løypa dersom snø- eller værforholdene nødvendiggjør dette
  • avbryting av rennet betinget av at pkt 624 oppfylles
  • annullering av rennet betinget av at pkt 625 oppfylles

601.4.6.3 Disiplinærmessig del ved:

  • beslutning eller forslag fra TD om å utelate (nekte en løper å starte) begrunnet i manglende fysisk eller teknisk kvalifikasjon
  • brudd på gjeldende reklame- og utstyrsbestemmelsene i rennarenaen
  • akkreditering og bestemme begrensning av tilgang til bakken for offisielle servicefolk og medisinsk personell
  • publisering av sanksjoner
  • beslutninger vedr. protester
  • iverksettelse av andre nødvendige tiltak under rennarrangementets gjennomføring

601.4.7 Saker som ikke er hjemlet i rennreglementet

Juryen fatter beslutninger vedr. alle spørsmål også hvor rennreglementet ikke klarlegger tilfellet. I slike tilfelle skal TD senest innen 3 dager etter rennet sende en utførlig rapport til både region TD og NSF/AK.

601.4.8 Radioer

I alle renn som er terminfestet av NSF eller Skikrets skal Juryens medlemmer, samt start- og måldommer ha radiosamband på separat (lukket) kanal.

601.4.8.1 Ved utfor-, og super-G renn plikter arrangøren å stille et tilstrekkelig antall radioer til juryens disposisjon for at den skal kunne overvåke hele renntraseen fra start til mål. Dersom antall radioapparater ikke er tilstrekkelig til dette, skal TD eller Jury utsette eller avlyse gjennomkjøringen/rennet.

601.4.9 TD’s plikter ved alle renn

601.4.9.1 Før rennet

  • forvisser seg om at rennbakken (-e) er egnet for den respektive disiplin
  • gjennomgår om nødvendig tidligere TD rapporter for kontroll av eventuelle pålegg, forbedrings tiltak e.l.
  • kontrollerer av det foreligger gyldig, obligatorisk NSF ansvarsforsikring (pkt 212.1.1) og kontrollerer kvittering for at forsikringen er betalt
  • inspiserer renn- og treningsbakker
  • kontrollerer at pkt 704 oppfylles vedr. den offisielle trening
  • kontroll av portflagg
  • samarbeider med arrangøren vedr. de administrative og renntekniske forberedelser
  • kontrollerer påmeldingene, eventuelle kvoter
  • kontroll av radioer for juryen (egen frekvens)
  • kontroll av rennarenaen mht. preparering, markeringer, avsperringer og start- og målområder
  • kontrollerer løypesettingen sammen med juryen.
  • kontroll av alle faste installasjoner, f.eks. lysmaster, hydranter og lignende og at disse er tilstrekkelig beskyttet
  • kontroll og posisjon for førstehjelp og lege samt organisering av disse tjenester
  • kontroll av samtlige tekniske installasjoner som: elektronisk tidtaking, manuell tidtaking, trådløs tidtaking, kommunikasjons systemer, transport av personer etc.
  • er tilstede i rennareaen under all trening- og renn gjennomføring
  • er tilstede og deltar i samtlige jury- og lagledermøter
  • samarbeider nært med alle offisielle, organisasjonskomiteen og rennfunksjonærene
  • er juryens formann med dobbeltstemme i tilfelle stemmelikhet
  • hvis nødvendig, oppnevner dommer og dommerassistent til juryen
  • ved avkorting av løype må minimum høydeforskjell alltid være oppfylt

601.4.9.2 Under rennet

  • må være tilstede i rennarenaen
  • samarbeider nært innen juryen, og med lagledere og trenere
  • overvåker at gjeldende regelverk og direktiver o.l. blir fulgt opp
  • overvåker den renntekniske og organisatoriske gjennomføringen
  • rettleder om nødvendig organisator vedr. gjeldende regelverk, direktiver og lignende

601.4.9.3 Etter rennet

  • bistår med utfylling av dommerprotokoll (diskvalifikasjonsliste) og andre formularer
  • forelegger innkomne protester for juryen
  • undertegner de offisielle resultatlistene
  • fyller ut TD rapport, herunder ev. pålegg eller forbedringsforslag, for ekspedering innen og senest 3 dager til NSF Region – TD, Skikrets og arrangør

601.4.9.4 Generelle rettigheter

  • forbereder og rettleder i saker som ikke er klarlagt eller som kan oppfattes uklart i rennreglementet
  • arbeide nært med dommer og dommerassistent
  • har rett til å foreslå for juryen ekskludering av løpere for deltagelse i rennet.

601.4.10 Dommerens plikter og rettigheter

  • Overvåker trekningen av startnummer
  • Dommerens hovedoppgaver er besiktigelse av løypa sammen med juryen/TD
  • Dommeren har anledning til å be om endringer av den satte løype, men bare i samråd med løypesetter og/eller bakkesjef. TD avgjør i tvilstilfeller.
  • Etter første omgang, og etter annen omgang av rennet, mottar dommeren start- og måldommerprotokoller og portdommerprotokollene av portdommersjef. Dommeren er ansvarlig for gjennomgang og kontroll av portdommerskjemaene, fortrinnsvis sammen med TD og portdommersjef. TD kan overta denne funksjonen hvor dommer for eksempel har oppgave med kontroll av løypesettingen.
  • Dommeren (eller TD) skal undertegne diskvalifikasjonslisten og påføre tidspunkt for oppslag og utløp av protestfrist og påse at listen blir satt opp på den offisielle oppslagstavlen. Diskvalifikasjonslisten skal være på fastsatt formular.

601.4.11 Samarbeid med NSF TD

Dommer og dommerassistent samarbeider nært med NSF/TD.

602 NSF teknisk delegerte (TD)

602.1 Funksjon og myndighet

Det skal oppnevnes en TD for alle renn, også sone- og kretsrenn (kun lag/klubbrenn er unntatt). TD er juryens formann. Hans/hennes primære plikter er å:

  • sørge for at rennreglementet og direktiver o.l. overholdes
  • assistere rennledelsen for å sikre en optimal gjennomføring av arrangementet
  • er NSF ’s offisielle representant på den rennorganisatoriske siden.

602.1.2 Ansvarsforhold

Alpin TD ordning sorterer under NSF Alpinkomiteen delegert til Rennteknisk utvalg.

602.1.3 TD lisens

NSF TD alpint må inneha gyldig lisens for den rennøvelse hun/han er oppnevnt til (se pkt 601.3.2.2).

602.1.4 Kvalifikasjon

TD må ha gjennomgått NSF ‘s kurs og ha erfaring fra arrangement av renn på det nivå han skal arbeide som TD. Andre krav fastsettes av NSF/AK i forbindelse med grunnkurs og videreutdannelse.

602.1.4.1 I utfor- og super-G-renn kan kun autorisert TD II med gyldig lisens oppnevnes. Dette gjelder også i krets- og sone-/lokalkretsrenn.

602.2 Oppnevnelse

602.2.1 TD for Norgesmesterskapene, Hovedlandsrennet, Landsfinalen og andre landsomfattende finaler, oppnevnes av NSF/AK. For andre renn i NSF’s og kretsenes terminlister er region TD delegert ansvar for å foreta oppnevnelse av TD i henhold til gjeldende instruks og retningslinjer. TD kan ikke være medlem av arrangerende lag.

602.2.2 Ved forfall må TD omgående ta kontakt med region TD, som sørger for oppnevning av ny TD og underretning til arrangøren.

602.3 Erstatnings TD

602.3.1 Dersom en TD av uforutsette årsaker ikke kan møte på avtalt sted og til avtalt tid, skal han uten opphold melde dette til region TD. Dersom region TD ikke er tilgjengelig skal slik melding gis til region TD ansvarlig. Er ingen av de foran nevnte tilgjengelig skal AK leder skikrets varsles.

602.3.1.1 I tilfelle hvor TD er forhindret fra å utføre sin oppgave, kan de tilstedeværende lagledere/trenere i samråd med rennleder oppnevne en erstatnings TD, som forutsetningsvis skal være den som er best kvalifisert blant de tilstedeværende lagledere eller trenere.

602.3.1.1.1 Erstatnings TD innehar de samme rettigheter, plikter etc. som TD, se pkt 601.4.9.

602.4 Arrangørens kontakt med TD

602.4.1 Det er arrangørens plikt å sørge for at den oppnevnte TD får renninnbydelsen og eventuell annen informasjon om rennet. Arrangøren skal senest 4 uker før renndato ta kontakt med TD. Navn og adresse finnes i terminlisten.

602.4.2 Arrangøren kan forelegge spørsmål før rennet for TD og innkalle til møte hvis det er nødvendig. I alle tilfeller skal TD inviteres til trekningen. Avlysning og/eller forskyvning av arrangementet må uten opphør meldes oppnevnt TD.

602.4.3 Ved manglende kontakt fra arrangøren skal TD ta kontakt senest 2 uker før renndato for å undersøke om alle forberedelser er i gang og for å gjøre seg kjent med tidsplanen for rennet.

602.4.4 Arrangøren skal dekke legitimerte reiseutgifter etter satser fastsatt av skistyret, og eventuelle oppholdsutgifter for TD.

602.4.5 Tidsfrister og tilstedeværelse

602.4.5.1 Ved Norgesmesterskapene, Hovedlandsrennet og Landsfinalen skal TD være til stede senest 1 dag før treningen begynner. For andre renn avtales inspeksjon av bakke/løype med arrangøren.

602.4.5.2 Ved renn uten lagledermøter bør han være til stede ved trekningen, eller samarbeide med arrangøren på annen måte. Han kan ikke fritas for sitt ansvar for en korrekt startliste. Ved utfor-, og super-G renn plikter TD å besiktige bakken senest 2 dager før treningen/rennet starter.

602.5 NSF region TD

NSF/AK oppnevner Region-TD og fastlegger instruks for dennes arbeide.

602.6 Internasjonale renn

Ved internasjonale renn blir TD oppnevnt av Det Internasjonale Skiforbund (FIS).

Arrangøren får melding direkte fra FIS ca. 30 dager før renndato om hvem som er oppnevnt.

603 Løypesetter

603.1 Løypesetter oppnevnes av NSF/AK

Ved Norgesmesterskapene, Hovedlandsrennet, Landsfinalen og andre landsomfattende finaler i utfor- og super-G oppnevnes løypesettere av NSF/AK.

603.1.1 NSF/AK kan gi NSF/ TD fullmakt til å foreta slik oppnevnelse.

603.2 Løypesetter oppnevnes av organisasjonskomiteen og TD

Ved alle andre renn foreslås løypesetter av organisasjonskomiteen og i samråd med TD oppnevnes løypesetteren.

603.2.1 En løper kan ikke fungere som løypesetter.

603.2.2 For Veteranmesterskapet gjelder egne regler.

603.3 Overvåking av løypesetter

603.3.1 Juryen overvåker løypesetters arbeid. Løypesetteren skal samarbeide med juryen,(TD, rennleder og dommer). Ved dårlige snøforhold skal bakkesjefens anvisninger tas hensyn til i størst mulig utstrekning.

603.6 Løypesetters rettigheter

603.6.1 Kunne foreslå/begrunne linjevalg i bakken og påpeke sikkerhetstiltak.

603.6.2 Ha tilstrekkelig antall hjelpere ved løypesettingen, slik at løypesetter kan konsentrere seg kun om selve løypesettingen.

603.6.3 Ha nødvendig utstyr til disposisjon tilrettelagt fra materialsjefen.

603.6.4 Umiddelbar ferdigstillelse av rennløypa

603.7 Løypesetters plikter

603.7.1 Med tanke på å sette løypa i overensstemmelse med terreng, snøforhold og løpernes fysiske og tekniske ferdigheter, gjør løypesetter en forbesiktigelse av bakken for å gjøre seg kjent med forholdene, gjerne sammen med en eller flere fra juryen.

603.7.2 Løypesetter skal sette løypa med respekt for de sikkerhetstiltak som er tilgjengelige og bakkepreparering. Løypesetter må ta hastighetskontroll sterkt i betraktning under løypesettingen.

603.7.3 Alle løyper i alle øvelser må settes etter reglene i NSF Alpint Rennreglement.

603.7.4 Slalåmløypa skal være satt minst 1 ½ time før start og storslalåm minst 1 time før start slik at løperne ikke blir forstyrret under besiktigelsen.

603.7.5 Løypesetter må ta hensyn til at tidsdifferansene mellom vinnertidene i hver omgang både i slalåm og i storslalåm ikke blir for store.

603.7.6 Løypesetting er en sak for løypesetteren alene. Han/hun er ansvarlig for å holde seg til NSF’s regler og bestemmelser for løypesetting og skal ta hensyn til råd fra juryen.

603.8 Ankomst til rennarenaen

603.8.1 For utfor og super-G renn skal ankomst ikke være senere enn morningen før første lagledermøte slik at nødvendig bakkepreparering og sikkerhetsjusteringer kan bli utført.

603.8.2 For slalåm og storslalåm renn, hvis mulig, dagen før, men alltid før første lagledermøte.

604 Trenere, ledere og servicepersonell

604.1 Utøvelse av funksjoner

Trenere, ledere og servicepersonell må følge NSF’s rennreglement og direktiver samt juryens beslutninger. De må opptre sportslige under utøvelsen av sine funksjoner.

604.2 Lagleders og trenes plikter og oppgaver

En lagleder eller trener må fullføre sine plikter/oppgaver han har akseptert som medlem av jury eller som løypesetter.

604.3 Lagledermøtet og trekning

Etter pkt 213.4 og 216 må tid og sted for første lagledermøtet med trekking være kunngjort i innbydelsen til arrangementet. På lagledermøtet er nøkkelpersonell fra arrangør/ sekretariat, jurymedlemmer og lagledere til stede. Lagledermøtet er en uatskillelig del av konkurransen og er viktig for kommunikasjon angående juryinstrukser, og annen informasjon fra arrangøren om bl.a. kritiske elementer vedrørende risiko og ansvarsrelaterte saker. Punktene 216 og 217 gjelder også for dette punkt.

604.4 Servicepersonell for utstyr

Alt servicefolk må ha juryens tillatelse (akkreditering) til å oppholde seg innenfor de indre sperringer. Juryen kan begrense disse tillatelsene. Servicefolk har alltid rett til akkreditering i start- og målområdet (d.v.s. i det ytre startområdet og inntil den indre målsperringen), og arrangøren plikter å utstede akkreditering i slike tilfelle. Se pkt 613 og 615.

605 Prøveløpere

605.1 Arrangøren må sørge for et tilstrekkelig antall kvalifiserte prøveløpere, som skal kunne kjøre løypa på rennmessig måte. Det skal vanligvis være minst 3 prøveløpere i tekniske øvelser, og 6 prøveløpere i utfor og super-G. Juryen kan fastsette annet antall ut fra forholdene i bakken.

605.2 Prøveløpere skal ha spesielle startnummer, og det er ikke nødvendig å bruke de samme prøveløpere for begge omganger.

605.3 Løpere som ikke har fullført første omgang, eller er diskvalifisert, kan ikke være prøveløpere for annen omgang.

605.4 Prøveløpere har ikke lov til å fortelle andre enn juryens medlemmer om forholdene i løypa.

605.5 Det er ikke tillatt å offentliggjøre prøveløpernes tider, men deres navn bør fremgå av resultatlisten.

605.6 Prøveløpere i FIS renn SKAL undertegne FIS løpererklæring på lik linje med løpere forøvrig.

606 Løpers utstyr, reklame på utstyr

606.1 Startnummer

Form og størrelse på startnummer tillates ikke endret. Sifferet på nummeret må være minst 8 cm høyt. Tape er ikke tillatt brukt. I aldersbestemte klasser og klasser for kvinner, hvor startnummeret er for stort, kan juryen tillate at startnummeret festes på en spesiell måte.

Startnummer kan ha reklame med maksimum 10 cm høye bokstaver. Reklamen må være lik/ensartet på hele nummersettet, og for hele rennet ( 2 omganger ). Navn som viser til hardware produkter (ski, bindinger, staver, støvler og hjelmer tillates ikke vist.

606.2 Kjøredresser

606.2.1 Utfor-, super-G og SSL kjøredresser skal tilfredsstille gjeldende spesifikasjoner fastsatt av FIS (NSF).

606.3 Skistoppere (skibremser)

Ledere, trenere, offisielle, fotografer/presse, alle akkrediterte, funksjonærer og enhver som har befatning med renn- og/eller treningsarenaene, plikter å ha påmontert skistoppere. Løpere som har ski uten påmonterte skistoppere skal ikke tillates å starte. Øvrige som ikke har påmontert skistoppere skal av Juryen vises bort fra den indre rennarena.

606.4 Hjelmer

I alle øvelser må prøvekjørere og løpere kjøre med hjelmer som er tilpasset spesifikasjoner for konkurranseutstyr.

606.5 Utstyrsregler

For nærmere detaljer se pkt 222 og Spesielle Bestemmelser Alpint for sesongen.

606.6 Reklame

NSF’s reklamebestemmelser for utstyr og materiell gjelder under all trening og i renn.

Reklame som løperne har på materiell og utstyr i konkurransearenaen, må være ifølge NSF’s bestemmelser. Se pkt 207. Dette gjelder også for ledere og trenere. I krets- og lokalrenn gjelder ikke reklamebestemmelsene for klassene 12-13 år og yngre. I landsrenn og landsrenn med begrenset deltagelse (regionale renn) skal reklamebestemmelsene følges.

607 Alder- og klassebestemmelser

607.1 Skiløpers alder

Skiløpers alder regnes fram til 31. desember det påfølgende kalenderår. Skisesongen er fra 1. mai til 30. april (pkt 203.1).

607.2 Klasseinndeling

Klasseinndeling er følgende:

Klasse Fra Til
Klasse A 22 år og eldre
Klasse D 26 år 30 år
Klasse E 31 år 35 år
Klasse F 36 år 40 år 
Klasse G 41 år 45 år
Klasse H 46 år 50 år
Klasse I 51 år 55 år
Klasse J 56 år 60 år
Klasse K 61 år 65 år
Klasse L 66 år 70 år
Klasse M 71 år 75 år
Klasse N 76 år 80 år
Klasse O 81 år og eldre

607.4.1 Det er ikke tillatt å starte i en annen årsklasse enn den en tilhører. Yngste klasse er 8 år og yngre.

607.4.2 Det arrangeres ikke kretsmesterskap for klassene 11-12 år, 10 år, 9 år og 8 år og yngre. (se pkt 201.3.2.5)

607.5 Regler for opprykk/nedrykk

607.5.1 Kvalifiseringskrav for opprykk fastsettes av NSF/AK før hver sesong.

610 Start, mål, tidtaking og resultater

611 Tekniske installasjoner

611.1 Forbindelse mellom start og mål

Ved alle renn skal det være linje- og radioforbindelse mellom start og mål. I anlegg/bakker hvor det ikke finnes linjeforbindelse mellom start og mål, så kan det tillates bruk av trådløs tidtaking. Se pkt 611.2.4. I renn med kun manuell tidtaking kreves ikke linjeforbindelse.

611.2 Tidtakingsmetoder og utstyr

611.2.1 Elektroniske klokker, startpinne, fotoceller og alt tilknyttet utstyr skal samsvare med FIS spesifikasjoner og godkjent av AK. Elektronisk tidtaking, med to synkroniserte klokker, A- tid (hovedtid) og B-tid (reserve-tid), skal benyttes ved alle Norgesmesterskap, Hovedlandsrennet, Landsfinalen og andre landsomfattende finaler og fortrinnsvis ved flest mulig andre renn.

For alle øvelser må system A være forbundet med egen elektronisk kontakt på startporten. System må være forbundet uavhengig av en annen elektronisk startportkontakt.

Alle tider som benyttes, må være fra A-tid systemet. Hvis det er en feil i A-tid systemet, vil gyldig tid fra B-tid systemet bli regnet ut (se pkt 611.3.2.1).

Synkronisering av klokkene må foretas minimum minutter før start.

I renn for klasse t.o.m. 11 år er det ikke påkrevet med elektronisk tidtaking. Tidene skal registreres med en nøyaktighet av 1/1 sekund. Selv om tidene skulle bli registrert med større nøyaktighet, tillates ikke disse tider offentliggjort (unntatt for parallellslalåm).

Ved Norgesmesterskap, Hovedlandsrennet, Landsfinalen og andre landsomfattende finaler skal elektroniske klokker ha skriver for registrering av tidene. I øvrige renn bør elektroniske klokker ha skriver for registrering av tidene, og det er en fordel om tidtakeranlegget er batteridrevet og uavhengig av elnettet.

611.2.1.1 Startporten

Startporten må ha separate isolerte bryterkontakter for registrering av startimpulsene for begge system A og B. Ved utbytting av en defekt startport kreves de samme tekniske spesifikasjoner. Dessuten skal startporten monteres identisk med den originale.

611.2.1.2 Fotoceller

I renn hvor det benyttes elektronisk tidtaking monteres det FIS godkjente fotoceller i mål for å registrere måltiden. Den ene fotocellen er koblet til A-tiden, og den andre fotocellen er koblet til B-tiden.

Fotocellepålene skal være betryggende festet i snøen, og matter/polstringer skal monteres.. Det skal sages et bruddkutt i høyde med snønivå på hver fotocellepåle. Hvis det er montert fotoceller for å registrere mellomtider, gjelder samme prosedyrer som i mål.

611.2.1.3 Startklokke

I utfor, super- og storslalåm med faste startintervaller, er startur eller akustisk nedtellings-signal til god hjelp for løpere og rennledelse.

611.2.2 Manuell tidtaking

Ved manuell tidtaking kan det benyttes stoppeklokker som direkte viser løperens tid, eller synkronklokker som registrerer starttid og måltid. Klokkene kan være mekaniske eller elektroniske. Det skal være minst to klokker for hver løper. Manuelle tider registreres med en nøyaktighet av 1/100 sek. Det skal ikke rundes opp. Ved bruk av to manuelle klokker skal den dårligste tiden gjelde.

611.2.2.1 Manuell tidtaking skal opereres uavhengig av og alltid ved siden av den elektroniske tidtakingen. Som startsignal for de manuelle klokker, er det ikke tillatt å benytte signal som har tilkobling til det elektroniske tidtakersystemet. Det skal fortrinnsvis benyttes synkronklokker som registrerer starttid og måltid. Ved bruk av synkronklokker tillates en klokke for hver løper, men det må alltid være en reserveklokke både på start og i mål som er synkronisert med de andre.Klokkene må synkroniseres før start i begge omganger, helst på samme tidspunkt som synkronisering av A og klokkene.

Hvor synkronklokker ikke anvendes, må den manuelle tidtakingen arrangeres som beskrevet i pkt 611.2.2.

611.2.2.2 Ved manuell tidtaking må det sørges for et tilstrekkelig antall reserveklokker, slik at sammenlignbare tider kan registreres under hele rennet.

611.2.3 Resultattavle

Arrangøren skal sørge for at det er tilfredsstillende service for kontinuerlig visuell eller akustisk formidling av alle registrerte tider for samtlige løpere. (Uoffisielle tider).

611.2.4 Trådløs tidtaking

Trådløs tidtaking tillates benyttet som backup system. (reserve).

Alt utstyr som brukes til trådløs tidtaking skal samsvare med FIS spesifikasjoner og godkjent av AK. Tidene skal registreres med en nøyaktighet av 1/100 sekund. Trådløs tidtaking skal ikke benyttes i forbindelse med Norgesmesterskap, landsomfattende finaler, eller lignende arrangementer.

611.3 Tidtaking i mål

611.3.1 Ved elektronisk tidtaking blir tiden registrert når løperen krysser mållinjen og bryter lysstrålen fra fotocellene. Tiden kan, ved fall like før mållinjen, bli tatt (registrert) uten at løperens begge føtter har krysset mållinjen. For å få registrert gyldig tid, må løper straks krysse mållinjen med eller uten ski. Den manuelle tiden skal tas (registreres) når hvilken som helst (første) kroppsdel passerer mållinjen. Måldommeren i mål avgjør om målpasseringen er korrekt (se pkt 615.3).

611.3.2 Hvis den elektroniske tidtakingen svikter

I alle tilfeller hvor den elektroniske- eller den elektroniske trådløse tidtakingen midlertidig svikter (A og tiden), benyttes tidene som er tatt med håndklokker. Disse tider regnes om til elektroniske tider.

611.3.2.1 Utregning av manuelle tider

Ved omregning av manuelle tider til elektroniske tider benyttes følgende fremgangsmåte

Kalkuler differansen mellom tiden som er registrert på manuell tid med elektronisk tid på de 5 løperene foran den tapte løpers tid og de 5 løperene etter den tapte løpers tid, eller hvis nødvendig de 10 nærmeste løperene. Summen av de 1 tidenes differanse divideres på 10. Svaret gir korreksjonstiden som skal legges til den manuelle tiden for den løperen uten elektronisk tid (+ eller – tid).

611.3.2.2 Foto Finish

Hvis foto finish system benyttes kan dette benyttes om A og B tid svikter.(Se FIS reglementet IWO IV samme punkt)

611.3.3 De offisielle tidtakerstrimler fra klokkene skal overleveres til TD umiddelbart etter at tidtakersjefen har foretatt den siste kontroll. Strimlene skal oppbevares inntil rennet er erklært offisielt og inntil alle frister for anke er utløpt.

611.3.4 Dersom det kan gis manuelle inputs eller korrigeringer vedr. tidene, skal disse tider merkes med en stjerne, asterix e.l. på offisielle resultatlister.

611.4 Private tidtakeranlegg og hastighets utstyr

Alle henvendelser om å benytte private tidtakeranlegg og hastighetsutstyr (radar) må godkjennes av juryen.

612 Start- og målfunksjonærer

612.1 Starteren

Starter må synkronisere sitt ur med starterassistent, og over radio med tidtakersjefen 10 min før start.

Starteren er ansvarlig for klarsignal og startsignal til løperne, og for at de fastsatte startintervaller overholdes. Han skal overlate opprop av løperne til en starterassistent.

612.2 Starterassistent

Starterassistenten er ansvarlig for opprop av løperne i deres riktige rekkefølge.

612.3 Startskriveren

Startskriveren skal notere den eksakte starttid for løperne som starter. an skal også notere de løpere som ikke stiller til start. Denne oppgaven kan overtas av startdommeren

612.4 Tidtakersjefens plikter

Tidtakersjefen er ansvarlig for riktig tidtaking og for klarsignalene til starten. Han synkroniserer klokkene med starteren så kort tid som mulig før start og etter rennets slutt. an skal sørge for at uoffisielle resultater blir satt opp på den offisielle oppslagstavle så hurtig som mulig. Ved uregelmessigheter med tidtakerklokkene må han umiddelbart informere TD og startdommer.

612.5 Assistenttidtakere

To assistenttidtakere betjener stoppeklokkene etter pkt 611.2.2 En assistenttidtaker skriver fullstendig oversikt av registrerte tider til alle løpere.

612.6 Målkontrollørens plikter

Målkontollør er ansvarlig for:

  • seksjonen mellom siste port og mållinjen,
  • notere alle løpere som passerer mål i riktig rekkefølge og
  • kontrollere at løperne passerer mållinjen korrekt.

613 Start

613.1 Startområdet

Med ytre startområde forstås det avsperrede/avmerkede området. ed indre startområde forstås området fra inngang/avsperring til starthus/start og til startporten.

613.1.1 I det indre startområdet kan bare startende løper med trener og fysioterapeut, samt startfunksjonær oppholde seg umiddelbart før start.

613.1.2 For trenere, ledere, servicepersonell og andre kan det lages et eget avsperret, ytre område.

613.1.3 Avstanden mellom startstaurene skal være ca. cm. Ved bruk av startarm, skal høyden på startstaurene være maksimum 5 cm.

613.2 Startstedet

613.2.1 Startstedet skal prepareres vannrett, så ikke løperen glir ut fra start. Der hvor det ikke er starthus eller telt, må startstedet være avsperret slik at løperne ikke blir forstyrret.

Ved Norgesmesterskap, Hovedlandsrenn, Landsfinalen og andre landsomfattende landsfinaler skal det monteres startramper som fast underlag for stavene.

613.3 Startens utførelse

613.3.1 All fremmed hjelp til løperen er forbudt. På beskjed fra starteren skal løperen sette stavene i snøen foran startlinjen og har bare lov til å bruke stavene til å komme avsted. skyve fra på startstaurene eller andre innretninger er forbudt. Løperen skal entre starthuset/startstedet på begge ski. verken starter eller startfunksjonærer kan berøre løperen på start.

613.4 Startsignaler

613.4.1 Når elektronisk tidtaking brukes i renn med faste startintervaller, gir starteren, 1 sek. før start, løperen signalet “10 sek”. Når det er 5 sek. igjen, teller starteren ned med 5-4-3-2-1-kjør, med startsignalet på den nøyaktige starttid. Det bør alltid benyttes et startur med akustisk signal i renn med faste startintervaller. Starturet skal være godt synlig for løperen i fartsretningen. Nedtelling skal allikevel finne sted. I NM alpint, NM junior og Hovedlandsrennet skal startur alltid anvendes.

613.4.2 Ved bruk av elektronisk tidtaking i slalåmrenn benyttes ikke nedtelling. Når starteren har fått klarsignal fra tidtakersjefen, gir han løperen ordre “klar – kjør!”

613.4.3 Når det bare benyttes manuell tidtaking, må løperen få de samme startsignaler som ved elektronisk tidtaking med faste startintervaller. Startdommeren skal melde fra om for tidlig start, slik at differansen legges til løperens anvendte tid.

613.5 Registrering av starttider

613.5.1 Tidtakingen må måle nøyaktig starttidspunktet til når løperen legg krysser startlinjen.

613.5.2 Ved manuell tidtaking med stoppeklokker, startes stoppeklokkene ved mål på signal fra manuell tidtaker på start.

613.5.3 Ved bruk av synkronklokker registreres starttiden i det øyeblikk løperens føtter krysser startlinjen.

613.6 For sen ankomst til start

613.6.1 n løper som ikke er klar til å starte i rett tid, skal sanksjoneres. Startdommer skal unnskylde en forsinkelse som han bedømmer som “force majeure”, f.eks. stans i heisen. vis startdommeren er i tvil, skal han tillate start med forbehold. an skal umiddelbart rapportere dette over radio til juryen. For barn t.o.m. 1 -1 år skal start med forbehold alltid gis.

613.6.2 Ved godkjent forsinkelse eller start med forbehold, skal løperen starte, etter juryavgjørelse, på fast startintervall eller iht. pkt 805.1

613.6.3 Ved start uten faste startintervaller starter den forsinkede løperen iht. pkt 805.3

613.6.4 Startdommeren må sørge for at hans protokoll tydelig viser startnummer og navn på de løpere som er nektet start på grunn av forsinkelse, de som har fått godkjent en forsinkelse og de som har fått starte med forbehold. Startdommeren rapporterer til dommeren. Juryen tar den endelige avgjørelse sammen med behandling av diskvalifikasjoner, sanksjoner og protester.

613.7 Gyldig-/ og feil start

I renn med faste startintervaller skal løperen starte på startsignalet. Offisielt har løperen startet idet han forlater startstedet, selv om stoppeklokker ikke startes før han passerer startporten.

Ved faste startintervaller er starttiden gyldig innen følgende maksimum: 5 sekunder før eller 5 sekunder etter den offisielle starttid. En løper som ikke har startet innen disse tidsintervaller skal diskvalifiseres. I renn for barn t.o.m. klasse 11 år skal det vises smidighet ved håndhevelse av denne regel. Startdommeren skal rapportere startnummer, løperens navn og beskrive hendelsen til dommeren.

614 Løypa og konkurransen

614.1 Løypa

614.1.1 Teknisk utstyr

Start- og målutstyr, tidtakingsutstyr er nødvendig utstyr for en konkurranse. Videre hører annet måleutstyr og arena reklameutstyr til en konkurransearena.

614.1.2 Løypesetting

614.1.2.1 Medhjelpere
Løypesetter må ha hjelpere til avtalt tidspunkt for løypesettingen

Materialsjefen/bakkesjefen sørger for:

  • tilstrekkelig røde og blå slalåmstaur
  • tilstrekkelig med røde- og blå portflagg.
  • driller, kiler, slagere
  • tilstrekkelig antall portnummerlapper
  • fargestoff for portmarkering

614.1.2.2 Markering av portene

Portene kan markere med god synlig farge under konkurransen, hvis nødvendig (se
pkt 803.4.8 – 901.2.1.2 og 1001.3.1.2).

614.1.2.3 Nummerering av portene

Portene nummereres ovenfra og ned til mål med numrene markert på ytterstaurene. Start og mål telles ikke.

614.1.2.4 Markering av løypa og terreng

I utfor og super-G kan løypa markeres følgende:

  • Med farge langs løypa fra port til port og på tvers av bakken
  • der en nærmer seg terrengendringer som kanter, hopp, bølger, overganger og lignende.
  • Med strømateriale fra oppmalte kvister, grener, bark.

614.1.2.5 Reservestaur

Bakkesjefen er ansvarlig for tilgjengelige og korrekt plassert reservestaur. Staurene plasseres slik at løperne ikke distraheres eller villedes.

614.1.3 Oppvarmingsbakke

Arrangøren bør tilrettelegge for hensiktsmessig avsperret oppvarmingsbakke. Oppvarmingsområdet for deltagerne, må ikke være tilgjengelig for publikum.

614.1.4 Stenging og endringer av løypa

En bakke er stengt fra det tidspunktet løypesetteren begynner. Ingen med unntak av juryen har rett til å endre porter, portflagg, løypemarkeringer osv. eller modifisert bakkestruktur (hopp, osv.) i en avsperret løype og bakke.

Løpere tillates ikke å oppholde seg innenfor en avsperret konkurransebakke.

Trenere, servicepersoner kan ha tilgang til konkurransebakken om juryen har gjort vedtak om det. Presse og fotografer tildeles plasser i konkurransebakken av juryen.

614.1.5 Mindre vesentlige endringer

Dersom umiddelbare mindre vesentlige, og nødvendige endringer må gjøres angående løypa, som små justeringer av porter, er det ikke nødvendig med en ekstra besiktigelse eller ny treningsomgang.

Startdommeren må informere lagledere/trenere og løpere om endringene.

614.2 Konkurransen

614.2.1 Portpassering

En port må passeres i henhold til pkt 661.4.1

614.2.2 Forbud mot å fortsette etter feil portpassering – hvis en løper foretar en feil portpassering, tillates ikke løperen å kjøre videre i løypa (pkt 628.8).

614.3 Bakke- og løypeinspeksjon

614.3.1 Jurybesiktigelse

På renndagen, besiktiger Juryen bakken og løypa og bekrefter programmet for dagens renn. Lagledere kan delta under Jurybesiktigelsen.

614.3.2 Løpernes besiktigelse

Løpernes besiktigelse blir gjennomført etter jurybesiktigelsen og etter at juryen har åpnet bakken. Besiktigelsen foregår normalt fra start til mål. Bakken/løypa må være i rennmessig stand fra tidspunktet løperne begynner besiktigelsen. Løperne må under besiktigelsen ikke bli forstyrret av funksjonærer som jobber i bakken eller andre forstyrrelser. Løperne har rett til å besiktige den ferdigsatte løype ved enten å skli nedover ved siden av løypa i sakte fart, eller sideskliing gjennom portene (besiktigelse). Kjøring gjennom portene eller kjøre svinger parallelt med de satte porter er ikke tillatt. Løperne må ha sine startnummer på (synlig). Avsperrede seksjoner i løypa med nett, tau eller bånd må respekteres. Når besiktigelsestiden er slutt, må løperne være ute av løypa og bakken. Løpere tillates ikke å komme inn i bakken/løypa til fots uten ski.

614.3.3 Juryens beslutning angående besiktigelser

Tidspunkt og varighet av løpernes besiktigelse bestemmes av juryen og fastsettes på lagledermøtet. Hvor det ikke blir avholdt lagledermøte, skal juryen sørge for at tidspunkt og varighet av besiktigelsen gjøres kjent ved oppslag i mål/heisområdet og høyttatlertjeneste på renndagen, og eventuelt gjennom informasjon om rennet på arrangørens web-side. vis nødvendig (ved for eksempel spesielle værforhold), må juryen bestemme på hvilken måte løperbesiktigelsen skal foregå.

615 Mål

615.1 Målområdet

Med indre målområde forstås området mellom mållinjen og det avsperrede/avmerkede målområde (stoppområdet). Målområdet må være godt synlig for løperne som kjører over mål. Stoppområdet må være romslig, godt maskinpreparert med jevnest mulig snøflate.

Med ytre målområde forstås det avsperrede/avmerkede område på yttersiden av sperringene til hesteskoen.

615.1.1 Etter mållinjen skal det alltid avsperres et område som skal være tilstrekkelig preparert og langt nok til at løperne kan bremse opp uten anstrengelse. Ved utfor- og super- renn skal målavslutningen være sikret med enten doble -nett eller polstringer, slik at kollisjon mellom løper og andre ikke kan skje. Avslutningen av det indre målområde (hesteskoen/paddock) i forlengelsen av løperens fartsretning, skal sikres med doble nett, eventuelt matter o.l., slik at løperen er sikret så godt som mulig.

Det er ikke tillatt for andre enn målfunksjonærer å oppholde seg i det indre målområdet, og løperne skal etter avsluttet renn umiddelbart etter målpasseringen forlate det indre målområdet gjennom den offisielle utgangen og med alt rennutstyr.

615.1.2 Løypa skal settes slik at de to siste portene leder mot midten av mållinjen. Dette er spesielt viktig for barneklassene.

615.1.3 Målområdet skal være inngjerdet med nødvendig antall -nett, avsperringsnett og polstringer.

615.1.4 Det skal utføres hensiktsmessig polstring av mål installasjoner herunder utgang, og utstyr for tidtaking o.l. Det skal sages spor i fotocellepåler. Halmballer er ikke tillatt. Skumplastmadrasser i vanntett trekk (“Willybags”) og oppblåsbare polstringsenheter (air-bags) anbefales.

615.1.5 Arrangøren skal merke en tydelig synlig ”Rød linje” i stoppområdet (indre målområde), og skal forvisse seg om at løperne problemfritt kan krysse denne linjen på ski.

615.1.6 For løpere som har avsluttet sine omganger/renn, skal arrangøren sørge for å tilrettelegge et avsperret område, adskilt fra selve målområdet, som løpere kan oppholde seg i.

615.1.7 Løperne må forlate målområdet gjennom den fastsatte utgangen medbrakt alt sitt konkurranseutstyr brukt i rennet.

615.2 Mållinjen og dens markeringer

Mållinjen skal markeres ved to målmarkeringer eller annen tilfredsstillende og for løperne godt synlig markering. Målseil skal være forsvarlig festet. Ved enklere renn kan for eksempel dobbeltstaur med storslalåmflagg benyttes og målseilet kan tillates sløyfet. Dette gjelder også ved f.eks. sterk vind.

615.2.1 Avstanden mellom målmarkeringene skal være minimum 1 m ved slalåm og storslalåm, og 15 m ved utfor og super- . Juryen kan kun tillate mindre avstand av tekniske eller terrengmessige årsaker.

615.2.2 Mållinjen markeres med farge/merkeblekk slik:

  • fra fotocelle til fotocelle ved elektronisk tidtaking
  • fra målmarkering til målmarkering dersom kun manuell tid anvendes
615.3 Passering av mållinjen og registrering av tider

615.3.1 For å få godkjent tid må en løper krysse mållinjen

  • på begge ski
  • på en ski, hvis den andre er mistet etter start
  • med begge føttene uten ski, hvis disse er mistet som følge av fall mellom siste port og mållinjen. I dette tilfellet gjelder tiden når hvilken som helst kroppsdel eller utstyr stanser klokkene.

615.3.2 Mållinjen skal krysses bare en gang. Ved feil portpassering i en av de siste portene, må løperen derfor stanse før mållinjen passeres hvis han ønsker å tråkke opp.

615.4 Bryter omgangen

615.4.1 En løper som på grunn av fall eller feil portpassering bryter omgangen, skal omgående tilkjennegi dette ved å vinke med stavene eller si fra til nærmeste portdommer. Tidtakersjefen må sørge for at klokkene ikke stoppes før det er klart at løperen bryter løpet.

615.4.2 En løper som ikke gir signal og ikke umiddelbart etter stans fortsetter, blir sanksjonert uansett om det er registrert tid eller ikke. For barn t.o.m. 13-14 år, skal det vises forsiktighet ved håndhevelse av denne bestemmelsen.

615.5 Rapport måldommer

Måldommeren lager rapport til dommer/jury umiddelbart etter rennet eller offisiell trening.

616 Bruk av kommunikasjonsutstyr

616.1 Frekvens- og sambandskontroll

Arrangøren kan forlange at radioer kontrolleres (frekvenskontroll) slik at ingen forstyrrer arrangørens eller juryens samband. Juryen kan forby bruk av radiosamband som forstyrrer arrangørens sambandsnett. Se pkt 601.4.8. Dette omfatter også mobiltelefoner i eller i nærheten av start- og målområdet og i nærhet av tekniske installasjoner for mellomtider.

617 Publisering av diskvalifikasjoner og resultater

617.1 Uoffisielle tider

Tidene som er tatt av tidtakerne er uoffisielle. De skal slås opp på den offisielle oppslagstavlen som skal være synlig for de løpere som har fullført rennet. Om mulig skal de uoffisielle tidene også bekjentgjøres over høyttaler.

617.2 Publisering av uoffisielle tider og diskvalifikasjoner

617.2.1 Så snart som mulig etter rennets avslutning skal de uoffisielle tidene og diskvalifikasjoner slås opp på den offisielle oppslagstavle. Fra dette tidspunkt begynner protestfristen å løpe.

617.2.2 middelbart etter første og andre omgang skal diskvalifikasjoner offentliggjøres på den offisielle oppslagstavlen og over høyttaler. Se pkt .4. Diskvalifikasjonslisten skal være på fastsatt formular (inneholde startnummer, løperens navn, klubb/lag, portnummer og portdommers navn, for de løpere som er diskvalifisert). Se forøvrig pkt 661.2.5.

617.2.2.1 Tidspunkt for diskvalifikasjonslistens oppsetting og protestfristens utløp skal påføres, og listen undertegnes av dommeren eller TD.59

617.2.2.2 Listen skal også angi de løpere som ikke er startet, eller ikke er kommet i mål. NSF’s standardformular (diskvalifikasjonsprotokoll) skal benyttes.

617.3 Offisielle resultater

617.3.1 De offisielle resultatene skal bestå av tidene til de løpere som har fullført rennet på godkjent måte.

617.3.2 Kombinerte resultater utregnes ved at man legger sammen sluttidene som løperne har oppnådd i de øvelser som omfattes av kombinasjonen. Ved FIS-renn, NM, NM junior summeres rennpunktene i øvelsene som inngår i kombinasjonen. Rennpunktene fra de enkelte renn i kombinasjonen kan også benyttes. Se pkt 11.

617.3.3 vis to eller flere løpere har samme tid eller poeng, skal de ha samme plassering på den offisielle resultatliste. Løperen med det høyeste startnummer oppføres først.

617.3.4 Den offisielle resultatlisten skal inneholde:

  • Arrangørens navn
  • Rennets navn
  • Dato for rennet
  • Juryens sammensetning
  • Øvelse
  • Tekniske data som høydeforskjell, antall porter, navn på bakken o.l.
  • Plassnr., startnr., idrettsnummer., navn, lag, omgangstid og total tid i sekunder eller minutter og sekunder. For barneklasser: se nedenfor.
  • Antall startet, brutt, diskvalifisert, ikke møtt på start og antall premier.
  • TD ’s underskrift (bekreftelse).

Se eksempel på resultatlistene i vedlegg 3.

617.3.4.1 I resultatlister for barn klassene 10 år, 9 år og 8 år og yngre, skal tidene oppgis i urangert rekkefølge (se pkt. 219.8).

617.3.5 Den offisielle resultatlisten sendes elektronisk straks den er godkjent av juryen til deltakende lag og kretser, presse, samt egen krets. Resultater og ev. bilder fra arrangementet legges på egen hjemmeside.

617.3.6 Offisielle resultatlister fra NM alpint, N Junior I og Junior II, Hovedlandsrenn og Landsfinalen sendes også NSF/alpinkontoret.

618 Premieutdeling, seiers seremoni

618.1 Premieutdeling

Premier skal ikke deles ut før rennet er slutt, Juryen har sluttbehandlet protester, og NSF- TD har undertegnet Resultatlisten.. Dersom protesten ikke angår løpere som vil bli premiert, kan juryen allikevel la arrangøren foreta premieutedelingen.

619 Norgesmesterskap (NM), hovedlandsrenn, alpin landscup og veteranmesterskap

619.1 Norgesmesterskap

619.1.1 Det arrangeres Norgesmesterskap for løpere 17 år og eldre, og eget Norgesmesterskap for junior og kan være separat for junior I 17-18 år og for junior II 19-21 år i følgende øvelser

  • utfor
  • slalåm
  • storslalåm
  • super-G
  • superkombinasjon (utfor/slalåm)

Det kåres også norgesmester i superkombinert utfor/slalåm eller super- /slalåm hvis utfor må avlyses.

619.1.2 Norgesmesterskapene arrangeres normalt som internasjonale renn, og utenlandske deltagere aksepteres i henhold til gjeldende bestemmelser fra FIS. Arrangøren kan her i samråd med NSF/AK sette begrensning til maks 5 utenlandske løpere totalt.

Norgesmestere blir bare norske løpere, og det skal settes opp egne resultatlister hvor utenlandske løpere strykes. Løperne registreres da med navn og løperens klubb. Se pkt 201.3.2.1

619.1.3 Antall norske deltagere må avpasses etter FIS’ regler(min 115 norske), men bestemmes i hovedsak av kvalifiserte løpere fra FIS punktelisten.

619.2 Hovedlandsrenn

619.2.1 Det arrangeres Hovedlandsrenn for jenter og gutter klasse 15 –16 år, i følgende øvelser

  • utfor/ev. sprintutfor (utfor med 2 omganger)
  • super-G
  • slalåm
  • storslalåm
  • superkomninasjon (utfor/slalåm)

619.2.2 Det gis ikke dispensasjon for yngre løpere til å starte i Hovedlandsrennet.

619.2.3 Antall deltagere bestemmes av resultatkvote som beregnes etter siste års resultater i alle disipliner og toer kvote som sikrer to løpere til kretser uten resultatkvote. AK beregner og offentliggjør kvoter og andre bestemmelser til bekjentgjøring i god tid før sesongen. (Se Spesielle bestemmelser om kvoteutregning).

619.3 Alpin Landsfinale

619.3.1 Det arrangeres Alpin Landsfinale for jenter og gutter i klasse 13 -14 år i følgende øvelser:

  • slalåm
  • storslalåm
  • super-G

Det kåres ikke vinner i kombinert.

619.3.2 Det gis ikke dispensasjon for yngre løpere til å starte i Landsfinalen/ Landscupen.

619.3.3 Antall deltagere bestemmes som i pkt 619.2.3

619.4 Veteranmesterskap

619.4.1 Det arrangeres Veteranmesterskap i følgende øvelser:

  • super-G
  • storslalåm
  • slalåm

Veteranmesterskap arrangeres etter spesielle regler godkjent av NSF/AK.

620 Startrekkefølge

621 Puljeinndeling, trekning og startrekkefølge

621.1 Puljedeling

Puljedeling eller andre former for seeding er ikke tillatt i andre renn enn Hovedlandsrennet og Alpin Landsfinale.

621.1.1 Deltagerne inndeles i puljer på ca.15-20 løpere. Kretsenes antall løpere i hver pulje reguleres av hvor stor kretsenes kvote er. Beregning og oppsetting av puljene foretas av AK og alpinadm.

621.2 Trekning

621.2.1 Elektronisk trekning

Vanligvis foretas trekningen elektronisk på lagledermøtene. Soft are skal være godkjent av NSF/AK.

621.2.1.1 Ved renn uten lagledermøte skal den elektroniske trekning godkjennes av TD.

621.2.2 Manuell trekning

Trekningen kan foretas med enkel trekning hvor løpers navn trekkes ut på forhåndsbestemt startnummer. Ved mesterskap og landsomfattende finaler anbefales dobbel trekning for første pulje/gruppe. Dobbel trekning foretas slik at løperens navn trekkes først og deretter løperen startnummer. Løpers navn leses først, deretter løperens startnummer.

621.3 Startrekkefølge

621.3.1 For andre omgang gjelder resultatlisten fra første omgang som startliste, men slik at de første starter i omvendt rekkefølge. vis det er flere løpere på . plass, starter løperen med lavest startnummer først. Fra 31 plass osv starter løperne etter plassering i 1.omgang. Bare i helt spesielle tilfeller kan juryen beslutte at de 15 første starter i omvendt rekkefølge. I slik avgjørelse må være besluttet senest timer før offisiell rennstart. Se pkt 617.3.3.

621.3.2 Startliste for 2. omgang må være publisert i god tid og gjort tilgjengelig for funksjonærer på start før 2. omgang starter.

621.3.3 I alle andre renn trekkes alle løpere samlet for hver klasse. I renn med to omganger starter løperne i annen omgang i omvendt rekkefølge innen hver klasse.

621.3.4 I renn for jenter og gutter starter de yngre klassene foran de eldre og jentene starter foran de tilsvarende gutteklassene.

621.3.5 I renn for senior starter eldste klasse først og alle kvinnneklasser før første klasse for menn i følgende rekkefølge: O, N, M, L, K, J, I, H, G, F, E, D, A, Junior I og Junior II.

621.4 Reserver

621.4.1 I renn hvor deltagelsen er begrenset ved kvoter eller strykning, kan reserver settes inn, hvis NSF/AK ikke har bestemt noe annet.

621.4.2 I renn med kvotebegrensning skal reserver meldes på sammen med de øvrige løpere, men det skal ikke oppgis hvilken disiplin de eventuelt skal starte i. Ved innsetting av reserver må disse være anmeldt til rennledelsen senest timer før start.

621.4.2.1 Reserver kan bare settes inn ved skader/sykdom, og bestemmelser om antall og startplass fastsettes av AK sammen med kvotene.

621.5 Etteranmeldelser

621.5.1 Etteranmeldelser er i alminnelighet ikke tillatt, og skal i ethvert tilfelle godkjennes av Juryen.

621.5.2 Etteranmeldte løpere skal starte sist i sin klasse i 1. omgang. Startrekkefølgen ved flere etteranmeldte løpere avgjøres ved innbyrdes loddtrekning. Se pkt 621.5.1

621.5.2.1 I 2.omgang starter etteranmeldte løpere iht pkt 621.3.2 (ordinær 2.omgang).

621.6 Antall deltagere

621.6.1 I Norgesmesterskapene, Hovedlandsrennet og Alpin Landsfinale bestemmes deltakerantallet av kvoter. Se pkt 619.1.3, 619.2.3 og 619.3.3

621.6.2 I renn for jenter og gutter må det tas hensyn til snø- og lysforholdene sammenholdt med avviklingstiden når deltakerantallet fastsettes. Det må tilstrebes å være like og best mulig forhold for alle.

621.6.2.1 Deltakerantallet skal ikke overstige 140 i renn med 2 omganger og ikke overstige 200 med renn i 1 omgang.(Dispensasjon fra denne regel kan søkes og gis av AK).

621.7 Startrekkefølge ved ekstraordinære forhold

Under ekstraordinære forhold kan juryen endre startrekkefølgen for utfor, super- og storslalåm (ved sterkt snøfall e.l.). En gruppe av løpere trukket ut av den siste av startfeltet starter før startnummer 1. De starter i motsatt rekkefølge iht. sine startnummer.

Juryen skal fatte slik beslutning senest 1 time før start, og ordningen tillates ikke gjennomført dersom ikke samtlige berørte løpere er varslet enten personlig eller gjennom sine lagledere/trenere. I tillegg skal bekjentgjøring foretas overfor samtlige trenere m.fl. ved oppslag i mål og på start.

622 Startintervaller

622.1 Regulære startintervaller

I utfor, super- , og storslalåm skal løperne normalt starte med intervaller på sekunder. For slalåm, se pkt 5. Juryen kan beslutte å endre (forkorte) startintervallene, dog ikke utover begrensningen i pkt 622.4

622.2 Endrede startintervaller

Startintervallene kan hvis nødvendig bli endret i utfor, Super-G, og hvis nødvendig i storslalåm under følgende betingelser

622.2.1 Startintervallene etter pkt .1 for 1. pulje i NM, Hovedlandsrenn og, Landsfinalen kan være mer enn sekunder. I slike tilfelle skal det NSF/AK på forhånd ha gitt tillatelse til dispensasjon fra denne regel.

622.2.2 Startintervallene kan ikke være kortere enn 4 sekunder i utfor og super- og sekunder i storslalåm.

623 Omkjøring

623.1 Vilkår

623.1.1 n løper som er blitt hindret, kan henvende seg til eller et jurymedlem og be om tillatelse til omkjøring. Forutsetningen er at løperen avbryter sin kjøring umiddelbart på det sted han/hun ble hindret og ikke passerer noen av de gjenværende porter eller krysser mållinjen og at løperen kan bevise at hindringen skyldes årsaker gjengitt i pkt 623.2

Dette krav kan også løperens trener fremme. øperen må ta seg ned bakken ved siden av løypa til målområdet.

623.1.2 I spesielle situasjoner (f.eks. en port mangler, feil ved tidtakingsystemet eller andre tekniske feil), kan juryen gi beskjed om omkjøring.

623.1.3 Hvis en løper er stoppet ved gult flagg, har løperen rett til omkjøring forutsatt at juryen vurderer det er mulig sett fra organisatoriske hensyn. uryen må forvisse seg om at løperens omkjøring skjer før siste løper på start i rennet eller på treningen, spesielt ved utfor og super- .Ved trening kan løper fortsette fra det sted løper ble flagget av når løypa er klar (pkt 5. , 5. ).

623.2 Grunner til omkjøring

623.2.1 En rennfunksjonær, en tilskuer, et dyr eller en annen hindring i løypa.

623.2.2 Hindring av en annen løper som har falt og ikke hurtig nok gitt tilstrekkelig fri løype.

623.2.3 Gjenstander som f.eks. ski eller skistaver mistet av foregående løper.

623.2.4 Sanitetstjenestens arbeid med skadet løper som har forårsaket hindring.

623.2.5 Portstaur revet av annen løper og ikke satt på plass.

623.2.6 Annen hindring utenfor løperens vilje og kontroll som forårsaker åpenbar reduksjon av hastigheten, eller forlengelse av rennsporet som derved influeres på løperens sluttid.

623.2.7 Funksjonell svikt i tidtakersystemet (pkt 623.1.2).

623.2.8 Avbrutt løp på signal fra funksjonær i gul sone i utfor og super-G (pkt 623.1.3).

623.3 Omkjøringens gyldighet

623.3.1 Hvis dommer eller annet jurymedlem ikke kan avgjøre om det er en gyldig eller ikke gyldig omgang, kan han/hun tillate omkjøring for å unngå forsinkelser for løperen. Denne omkjøring er gyldig bare hvis den senere er bekreftet av juryen. Når omkjøring tillates, er det bare med forbehold om at de grunner som ble anført som hindring kan bevises. vis de påståtte hindringer ikke kan bevises, skal løperen diskvalifiseres og omkjøringen teller ikke.

623.3.2 Det må sørges for at løperen kommer til start så snart som mulig, og starter med vanlig intervall umiddelbart etter at hun/han har meldt seg for starteren.

623.3.3 Hvis løperen allerede var diskvalifisert før den påståtte hindring fant sted, teller ikke omkjøringen.

623.3.4 Løpere som har fullført omgangen og fått registrert tid, skal ikke tillates å kjøre om, og anmodning om omkjøring som bedømmes å være usportslig opptreden, vil føre til disiplinærstraff. For barn t.o.m. 13 –14 år skal det vises forsiktighet ved håndhevelse av denne bestemmelsen.

623.4 Starttider for omkjøring

623.4.1 Ved faste startintervaller kan løperen starte på fast intervall etter å ha meldt fra til startdommer, iht. startdommerens avgjørelse.

623.4.2 Ved variable startintervaller er prosedyren som beskrevet i pkt 805.3

624 Avbrudd i renn eller trening

Dersom et renn etter en eller flere avbrytelser ikke kan gjennomføres samme dag, skal rennet behandles som et avlyst renn iht. pkt 625.

624.1 Juryen kan beslutte å avbryte rennet for:

624.1.1 Å tillate eller beordre preparering av renntraseen, eller tillate en mer kompakt avvikling for å gjennomføre rennet på en mest mulig rettferdig måte for de løpere det angår.

624.1.2 Ved ulike vær- vind- eller snøforhold som gir ulike forhold for løperne.

624.1.2.1 Rennet skal startes igjen så snart arbeidene i bakken er sluttført, og dersom værvind- eller snøforhold har bedret og stabilisert seg slik at like forhold er sikret.

624.1.2.2 Flere avbrytelser av samme årsak skal føre til endelig avlysning av rennet. Utfor, super-G såvel som en omgang SS eller SL skal ikke vare mer enn 4 timer.

624.2 Rapport

I samtlige tilfelle som beskrevet skal TD på vegne av juryen sende en rapport til NSF med kopi til Skikrets og arrangør. Rapporten skal beskrive fullstendig årsak og hendelsesforløp som førte til at rennet måtte avlyses.

624.3 Korte avbrudd i rennet vert jurymedlem er berettiget til på anmodning fra en portdommer eller bakkemannskap å be om kort avbrudd i rennet.

625 Avlyst renn

625.1 Juryen kan beslutte å avlyse et renn/trening

  • dersom løperne er åpenbart forstyrret av utenforstående elementer
  • når forhold oppstår som fører til ulike forhold eller når rennet av ledelses- eller organisasjonsmessige årsaker ikke gjør det forsvarlig å fortsette

625.2 Rapport Se pkt 624.2.

626 Anke mot juryavgjørelse

En juryavgjørelse (pkt 4 ) vedr. avbrudd eller avlysning kan ankes. Anken må være innlevert til NSF’s kontor innen 4 timer etter offentliggjørelsen av beslutningen.

627 Ikke tillatt å starte

En løper skal ikke tillates å starte i renn approbert i NSF’s eller Skikretsenes terminlister dersom han/hun:

627.1 Bærer ulovlige navn eller symboler på klær eller utstyr (jfr. reklamebestemmelsene pkt 207), eller som opptrer usportslig i startområdet.

627.2 Bryter NSF’s rennreglement for reklame og kommersiell merking.

627.3 Nekter å la seg fremstille til legeundersøkelse (ved mistanke om doping).

627.4 Trener eller oppholder seg i en bakke/arena som er stengt for rennløpere, eller forandrer på den satte løypa.

627.5 I utfor ikke har startet i minst en obligatorisk treningsomgang.

627.6 Ikke har på hjelm produsert for alpine renn (pkt .4) eller ikke har skistoppere/skibremser på skiene (pkt 606.3, 707, 807, 907, 1007).

627.7 Var diskvalifisert, ikke på start eller fullførte ikke første omgang. Superkombinert er unntaket fra denne regel. En løper som er diskvalifisert, ikke startet eller ikke fullført i slalåm, kan starte i fartsøvelsen. Hvis fartsøvelsen kommer før slalåmomgangen, får løperen ikke starte i slalåmomgangen uten å ha fullført fartsøvelsen (ICR pkt 621.3.3).

627.8 Grunnet regelverket ikke er tillatt å starte i .omgang.

627.9 Ikke kan godtgjøre gyldig skilisens.

627.10 Besiktiger en løype på en måte som ikke er tillatt.

628 Sanskjoner (straffemidler)

Juryen skal beslutte å ilegge en løper sanksjon (straffemidler) når løperen

628.1 Bryter reglene om reklame på klær og utstyr (pkt ).

628.2 Endrer startnummeret på en måte som er i mot reglene (pkt .1).

628.3 Bærer det offisielle startnummeret på annen måte enn det som er forutsatt, også under besiktigelse (pkt 614.3).

628.4 Kjører på ski gjennom en eller flere porter i den satte løype eller svinger parallelt med disse eller på annen måte bryter reglene for løperbesiktigelse (pkt 14. ).

628.5 Ikke er klar til å starte på den offisielle starttid, eller foretar feilstart (pkt 613.6, 613.7, 805, 1106.3).

628.6 Bryter reglene for start eller starter på annen måte enn tillatt iht reglene for start (pkt 613.3).

628.7 Krever omkjøring som ikke viser seg å være berettiget.

628.8 Fortsetter sin kjøring etter å ha foretatt en feil portpassering eller utelatt en port (pkt 614.2.2 og 615.4.2).

628.9 Ikke passerer mållinjen på korrekt måte (pkt 615.3).

628.10 Bringer skiene med på premiepallen/podiet til den offisielle seiersseremoni (pkt 219.2).

628.11 Ikke på første varsel gir klar løype når løperen blir tatt igjen av en annen løper. Ved barn i klassene 11 år, 1 år, år og år og yngre skal det vises forsiktighet ved håndhevelse av denne regel.

628.12 Ikke forlater målområdet gjennom offisiell utgang med alt sitt konkurranseutstyr (pkt 615.7).

628.13 Mottar fremmed hjelp.

629 Diskvalifikasjoner

En løper skal diskvalifiseres hvis hun/han:

629.1 Deltar i rennet på falske premisser (starter i feil klasse eller med en annen løpers startnummer, ugyldig platehøyde eller ugyldig skilengde).

629.2 Bryter sikkerhetsbestemmelsene eller er til fare for andres sikkerhet eller forårsaker ulykke eller skade på eiendom.

629.3 Ikke passerer korrekt gjennom en eller flere porter (pkt 661.4.1), eller ikke starter innenfor faste startintervaller (pkt 613.7).

Diskvalifikasjon skal slås opp på den offisielle oppslagstavlen, med dommerprotokoll i undertegnet stand med tydelig angivelse av tidspunkt for oppslaget, og for utløp av protestfristen.

640 Protester

644 Formkrav til protester

644.1 Protester skal som en grunnregel være skriftlig.

644.2 Unntaksvis kan protester etter pkt 641.3, 641,4 og 641.5 rettes muntlig (pkt 617.2.2).

644.3 Protesten skal i hovedsak være så detaljert som mulig. evis må forelegges og medfølge protesten. Bevis som innkommer etter at protesten er innlevert skal som en grunnregel ikke vurderes.

644.4 Protestgebyr kr 500,- skal deponeres sammen med protesten. Gebyret skal tilbakebetales dersom protesten blir tatt til følge. Dersom protesten ikke tas til følge tilfaller gebyret arrangøren.

644.5 Protesten kan trekkes tilbake inntil tidspunktet for når juryen skal publisere beslutningen. I slike tilfeller skal gebyret refunderes. Tilbaketrekking av en protest er ikke lenger tillatt når et enkelt jurymedlem i tidsnød alene foretar en beslutning med forbehold.

644.6 Protester innlevert uten medfølgende protestgebyr skal ikke behandles, men avvises.

645 Bemyndigelse til å protestere

  • NSF
  • Skikrets
  • Ledere/trenere
  • En løper når denne ikke er representert ved leder eller trener

646 Juryens behandling av protester

646.1 Juryen møtes for å behandle protester på et forhåndsbestemt sted til fastsatt tidspunkt som skal være annonsert (oppslag/bekjentgjort på lagledermøtet).

646.2 Ved juryens behandling av protest mot diskvalifikasjon (pkt 1.4.1), kan portdommeren, hvis nødvendig, også nabo portdommeren og eventuelt andre rennfunksjonærer, løperen det angår og dennes leder eller trener bli innkalt til juryen for å forklare seg. I tillegg kan andre bevismidler (video, foto, film) gjennomgås dersom slikt finnes.

646.3 Ved drøftinger og avstemming over en protest skal kun Juryens medlemmer være tilstede. Juryens formann leder forhandlingene. Alle Jurymedlemmer plikter å være tilstede, og det er ikke tillatt å stemme blankt. Resultatet avgjøres ved simpelt flertall. Ved stemmelikhet har juryens formann dobbeltstemme. Det skal føres protokoll på bestemt formular (juryprotokoll) som skal signeres av samtlige Jurymedlemmer. Prinsippet fri bevisvurdering skal være retningsgivende. Regelen som legges til grunn for avgjørelsen skal tolkes slik at en fair sportslig og disiplinert behandling finner sted.

646.4 Beslutningen skal offentliggjøres umiddelbart etter at avgjørelsen er endelig fattet, ved oppslag på offisiell tavle og tidspunktet for når dette er offentliggjort (om mulig også ved høytaler).

646.5 Protesten, Juryprotokoll og dommerprotokoll skal i slike tilfeller vedlegges TD rapporten.

650 Regler for godkjenning av bakker

650.1 NSF kan kreve at bakker skal godkjennes spesielt for enkelte disipliner. I slike tilfelle vil NSF/AK informere om hvilke formalia, krav etc. som må være oppfylt før godkjenning kan gis. enerelt vil FIS’ regelverk bli benyttet.

650.1.1 NSF/AK oppnevner inspektør.

650.1.2 Bakkeeier/arrangør skal dekke alle kostnader forbundet med slik godkjenning.

650.2 Internasjonale renngodkjente bakker

650.2.1 Alpine skibakker som skal benyttes til internasjonale renn, må være godkjent i henhold til gjeldende internasjonale bestemmelser. (Se FIS alpint rennreglement/ICR IV pkt 650-650.6.9, 655-655.4)

650.2.2 NSF bestemmer hvilke søknader som skal fremmes for FIS, og lag som ønsker å arrangere internasjonale renn, vil få veiledning fra NSF/AK.

660 Portdommere, instrukser

661 Kontroll av portplasseringer

Forklaring se illustrasjon under:

Utfor- Storslalåm- Super-G- og parallellslalåm port tegning

NSF Portdesign

661.1 En portdommer skal ha utdelt en portdommer protokoll (kontrollskjema) med værbestandig omslag, hvis nødvendig for hver omgang, hvor følgende fremgår

661.1.1 Portdommers navn og telefonnummer.

661.1.2 Antall porter som portdommer er ansvarlig for.

661.1.3 Hvilken omgang (første eller andre).

661.1.4 Tegning over portene i portdommerens ansvarsområde.

661.1.5 En nummerert kolonne for avmerking for diskvalifikasjon.

661.1.6 Plass til å tegne enkle skisser ved diskvalifikasjon.

661.2 Dersom en løper ikke passerer en port (eller et portmerke) korrekt iht. pkt 661.4, skal portdommeren umiddelbart markere følgende i portdommerprotokollen:

661.2.1 Løperens startnummer.

661.2.2 Portnummer, dersom portdommeren er ansvarlig for mer enn 1 port, og hvilken feil portpassering som ble begått.

661.2.3 Bokstaven D (diskvalifikasjon).

661.2.4 Skisse/tegning over feilen (sporet etter skiene).

661.2.5 Det er viktig at portdommerprotokollen er nøyaktig og tydelig utfylt. Kun løpere som passerer en port/porter feil, skal markeres i nummerkolonnen med D. Det skal alltid lages en skisse som tydelig viser løperens feilpassering. Løpere som passerer korrekt eller ikke passerer, skal ikke markeres.

661.3 Portdommeren må også overvåke at løperen ikke mottar fremmed hjelp (i tilfelle fall og mistet utstyr, kommunikasjon med andre enn portdommer ved for eksempel tilbaketråkking etc.). Slike tilfeller skal anmerkes i portdommerprotokollen.

661.4 Korrekt passering

661.4.1 En port er korrekt passert kun når begge skitupper og begge føtter (skistøvler) har krysset portlinjen (linjen fra innerstaur til ytterstaur). Dersom løperen mister en ski uten å begå regelbrudd f.eks. ”hekting” må skituppen på denne ski og begge føtter ha passert porten korrekt. Denne regel gjelder også når løperen tråkker tilbake til porten.

661.4.1.1 Portlinjen i utfor, super- og storslalåm, hvor det benyttes dobbeltstaur som holdes sammen med et portflagg, er korteste linje mellom svingstaur i porten og ytterflagget på snønivå (se pkt 661, fig 1).

661.4.1.2 Portlinjen i slalåm er den korteste tenkte linjen mellom svingstauren og ytterstauren (se pkt 661, fig 2).

661.4.1.3 Dersom en løper endrer en portstaurs vertikale stilling før begge skitupper og begge føtter har passert portlinjen, må begge skitupper og føtter allikevel passere den egentlige portlinjen (spor på snøen) Dette gjelder også i tilfellet svingstaur (eller port) mangler.

661.4.2 I parallellslalåm, er portpasseringen korrekt når begge skitupper og begge føtter har passert svingstauren i svingretningen (se pkt 661, fig 3).

662 Viktighet av portdommeres funksjon

662.1 Portdommeren må ha fullstendig kjennskap til rennreglementets bestemmelser om korrekt portpassering, og bestemmelser og retningslinjer for portdommere.

662.2 Portdommeren må bestrebe seg i ethvert tilfelle på en totalt objektiv avgjørelse, være sikker på avgjørelsen, og må aldri la individuelle betraktninger påvirke avgjørelsen, slik at portdommerens avgjørelse alltid skal være klar og upartisk.

Dersom en naboportdommer, et jurymedlem eller det på en offisiell video fremkommer fakta som avviker fra portdommerens rapport, tegning eller forklaring, har juryen full rett til uavhengig å tolke andre beviser hensett til en mulig diskvalifikasjon eller en beslutning vedrørende en protest.

662.3 Portdommeren skal følge hovedprinsippet om at ”det er bedre at en løper forblir ustraffet enn at han uriktig/urettferdig blir diskvalifisert”. Portdommeren kan konsultere nabo portdommeren eller et jurymedlem om deres mening.

662.4 Portdommeren må aldri være i tvil når han/hun rapporterer en feil begått av en løper. I tilfelle av en protest, må portdommeren kunne forklare tydelig hvordan feilen ble begått.

662.4.1 Dersom portdommeren er i tvil om en løper har begått feil, må han/hun være ekstra observant mht. sine undersøkelser. Han/hun kan konsultere naboportdommeren for bekreftelse av løperens feil. Spesielt gjelder dette spor på snøen.

662.4.2 Publikums mening skal ikke under omstendighet influere på portdommerens avgjørelse. Likeledes kan portdommeren ikke akseptere meninger fra andre vitner selv om disse er ”erfarne”.

662.5 I slalåm og storslalåm, jfr. pkt . , begynner en portdommers ansvar etter at løperen har passert gjennom siste port ovenfor den øverste port han kontrollerer, og slutter når løperen passerer den siste port han har ansvaret for. I utfor og super-G observerer portdommeren det feltet som er synlig for ham/henne ovenfor og nedenfor posisjonen.

663 Informasjon til en løper

663.1 øperen kan i tilfelle av feil begått av ham selv henvende seg til portdommeren for å stille spørsmål. På den andre siden må portdommeren informere løperen om feilen som kan føre til diskvalifikasjon.

663.2 I ethvert tilfelle skal portdommeren klart og tydelig besvare løperens spørsmål eller informere med ett av de følgende ord:

663.2.1 ”Videre” når løperen oppfatter at porten er passert korrekt og ingen diskvalifikasjon kan forventes.

663.2.2 “Tilbake” hvis løperen kan forvente diskvalifikasjon. Portdommeren må holde seg strengt til denne regel, for å hindre at en løper blir villedet. I renn for barn t.o.m. klassene 11-12 år kan portdommer veilede løperen.

663.3 Løperen er i ethvert tilfelle selv ansvarlig for sin handling, og en portdommer kan aldri lastes eller gjøres medansvarlig i tilfelle som her er beskrevet.

664 Umiddelbar annonsering av diskvalifikasjoner

664.1 Spesielt i parallellslalåm kan portdommerens beslutning signalisere en diskvalifikasjon umiddelbart. Slik:

664.1.1 Med flagg hvor sikten er god.

664.1.2 ed et spesielt lydsignal dersom sikten er dårlig (tåke eller lignende).

664.1.3 Med andre midler som arrangøren legger opp til.

664.2 Umiddelbar annonsering fritar ikke portdommeren for sine oppgaver mht. portdommerprotokoll etc.

664.3 Portdommeren er pliktig til å gi informasjon på spørsmål fra et jurymedlem.

665 Portdommers plikter i renn med 1. og 2. omgang

665.1 Generelt og etter instrukser fra juryen skal portdommersjefen samle inn portdommerprotokollene etter hver omgang og deretter levere disse til dommeren.

665.2 asert på 1.omgangs resultater er portdommersjefen ansvarlig for å levere ut portdommerprotokoller for 2. omgang

666 Portdommers tilgjengelighet for juryen

666.1 En portdommer som har rapportert en diskvalifikasjon, eller som har vært vitne til et tilfelle som har ført til omkjøring, må være tilgjengelig for juryen inntil protestene er sluttbehandlet.

666.2 TD er ansvarlig for at en portdommer som venter på å bli innkalt til juryen blir meddelt at han/hun er dimittert.

667 Portdommers tilleggsoppgaver

667.1 Etter utfylling av portdommerprotokollen, må portdommeren omgående ivareta de andre oppgavene som er:

667.1.1 Sette staur som er revet på plass (en staur som ikke er vertikal kan skade eller hindre en løper).

667.1.2 Erstatte brukne staur plassert på eksakt samme sted. Deler av brukket staur skal fjernes umiddelbart. Staurens plassering kan være markert med farge.

667.1.3 Knyte på, eventuelt erstatte i stykker revne portflagg.

667.1.4 Reparere og vedlikeholde snøen i sitt ansvarsområde.

667.1.5 Holde rennløypa fri.

667.1.6 Fjerne alle merker eller lignende i løypa som er forårsaket av en løper eller andre.

667.1.7 Portdommeren må overvåke at direktiver og instrukser fra juryen blir fulgt (treningsområder, besluttet treningsmåte, besiktigelser, tidsfrister etc.).

667.1.8 En løper som blir hindret må umiddelbart forlate rennløypa og meddele dette til nærmeste portdommer. Portdommeren noterer tilfellet i sin portdommerprotokoll, slik at dette er tilgjengelig for juryen etter hhv. 1. og . omgang. Portdommeren må instruere løperen om umiddelbart selv å henvende seg til TD eller dommer eller et annet jurymedlem.

668 Portdommers posisjon og oppfølging

668.1 Portdommeren må selv velge sin posisjon. an/hun må være riktig og tilstrekkelig nær plassert for å observere sitt ansvarsområde eller porter og for å kunne aksjonere prompte, dog ikke så nær eller på en måte slik at løperen kan bli hindret eller selv står i fallsoner.

668.2 Arrangøren er pliktig til å utstyre portdommeren slik at han/hun er identifiserbar mht. sin oppgave, helst portdommervester.. Klesfarge må ikke kunne forveksles eller forvirres med portflaggets farge.

668.3 Portdommeren skal være på sin post i god tid før rennstart.I ekstreme tilfeller kan arrangøren supplere/bytte ut portdommere for eksempel i . omgang. Arrangøren sørger for at portdommere får mat og drikke mens rennet pågår.

668.4 Arrangøren må utstyre portdommeren med alt nødvendig utstyr for utøvelse av sin funksjon.

669 Antall portdommere

669.1 Arrangøren er ansvarlig for et tilstrekkelig antall kvalifiserte portdommere tilgjengelig.

669.2 Arrangøren må informere uryen om antall portdommere både under treningen og rennet.

669.3 I slalåm skal en portdommer kontrollere maks 4 porter.

670 Videokontroll

Se samme punkt i FIS Alpint rennreglement ICR Book IV.

680 Slalåm staur

All type staur som benyttes i alpine renn, beskrevet som ”slalåm staur” er delt i leddstaur og faste staur.

680.1 Runde

Runde, likt utformede staur med diameter mellom minimum 20 mm og maksimum mm unntatt for leddet er tillatt som leddstaur. Stauren må ha minimum lengde slik at den etter å være satt på plass skal være minimum 1, m over snøen. Stauren skal være produsert i splintsikret materiale. For utfor maksimum 50 mm (fast staur), leddstaur maksimum 32 mm.

680.2 Leddstaur

Leddstaur skal samsvare med FIS’ spesifikasjoner.

680.2.1 Bruk av leddstaur

Leddstaur er påbudt for alle disipliner unntatt utfor. uryen kan be om at det blir benyttet leddstaur i utfor.

680.2.1.1 Slalåm

Slalåmstaur skal være rød eller blå. Svingstauren skal være leddstaur.

680.2.1.2 Storslalåm og super-G

I storslalåm og super- benyttes par slalåmstaur hver sammenbundet med et portflagg. Flagget skal være festet slik at det vil løsne eller gå i stykker fra en av staurene. Svingstauren skal være leddstaur. Det skal brukes FIS godkjente flagg i storslalåm og sup