Prosjektleder og initiativtaker var Kjetil Fladmark Larsen, og han var klar på at det var Skiforbundet som skulle ha eierskapet til prosjektet, det var viktig for prosjektlederen fra dag én.
Vil ha mer skiglede
”Vi har ikke tradisjon for at alpint som mosjonsidrett og breddeidrett, men har stor tro at et sånt konsept. Målet er å sikre rekrutteringen, og å skape nye sosiale arenaer. Vi ønsker å skape enda mer skiglede for alpinsporten”, sa Kjetil Fladmark Larsen.
Han gav æren til Kjetil André Aamodt for at prosjektet ble satt i gang.
Den tidligere alpinkongen var med i styringsgruppa, og sammen presenterte de konseptet for skiforbundet året før, i 2009.
Konkurranse
Rennene tiltrakk seg umiddelbart mange tidligere alpinister fra flere generasjoner. At man i 2. omgang snudde rekkefølgen slik at den beste startet til slutt, uavhengig av klasser, gjorde konkurransen mer interessant. Alle fikk sjansen til å børste støv av skiene sine, og konkurrere i mer eller mindre uhøytidelig lag.
Konkurranseinstinktet er vanskelig å skyve bort, selv om det ikke ”betyr noe” lenger. Det sosiale aspektet er uansett det viktigste, og Norwegian Masters har åpnet en arena hvor alle som elsker alpinsporten kan møtes til vennskapelig dyst og mimring.
Bedrifter
Et annet satsingsområde var Bedriftscupen. Dette var en lagkonkurranse hvor ansatte i en bedrift, sammen kunne konkurrere mot andre bedrifter. Dette tilbudet var midt i blinken for sponsorene til Alpinlandslaget og konkurranseformen tiltrakk seg enda flere deltakere. Norges Skiforbund Alpint stilte opp med premie, og den beste bedriften fikk sponset et opphold for laget sitt under World Cup-helgen på Kvitfjell.
Bedriftscupen er for øyeblikket ikke aktiv, men man jobber med å starte opp på nytt.
Mangfold
Norwegian Masters er ment å være inkluderende og det er egne klasser for bevegelseshemmede og svaksynte. Det tilfører arrangementene nok en dimensjon. Den nedre aldersgrensen er også satt ned til 17 år, og inkluderer dermed løpere helt ned i junioralder. Dermed får alle de som slutter sin aktive karriere på et tidlig tidspunkt, fortsatt mulighet til å holde seg i miljøet og trene og konkurrere, men på et lavere ambisjonsnivå.
Ved å slå sammen de yngste klassene, fra 17-30 år, har man laget en egen Masters Junior-klasse. Tanken er å bevare alle de unge løperne som legger opp, og som ikke trenger å slutte å stå på ski av den grunn.
Masters Junior ble gjennomført som en prøveordning i 2015, og har blitt videreført.
Geografi
Norwegian Masters ble startet i Osloregionen, med arrangørsteder som Kirkerudbakken, Wyllerløypa, Kolsåsbakken og Krydsbybakken. Etter hvert har andre steder som Kongsberg og Grefsenkollen kommet på terminlisten. Arrangører rundt omkring i landet oppfordres til å arrangere renn for Mastersklassene.
Målene som ble satt for Norwegian Masters:
- For alle mosjonister og aktive seniorer i alle vektklasser
- For alle bedrifter og klubber
- En sosial møteplass for alle som elsker alpinsporten
- Et tilbud om trening og renn
- Mulig å dele kunnskap om alpin skiteknikk og fysisk fostring
- Alle vil kunne konkurrere med seg selv gjennom et nytt nasjonalt rankingsystem
Alpinveteran historie
Veteran NM i Norge. Historisk tilbakeblikk v/ Tinkel (Anna) Utne
Det var Ragnar Carlson (far til Anne Dorthe Carlson) som startet opp Veteran NM i begynnelsen av 1970 på Hovden i Setesdalen. Frem til 1975 var det et familierenn for seniorer kl. D og E med barn. Gladys Halsnes forteller at hun, med mannen Inge og sønnene Stein Ivar og Jarle Halsnes, var blant de første som deltok på Hovden, så fra 1975 ble det hetende: Uoff.
NORGESMESTERSKAP klasse D og E Veteranmesterskapet i regi av Hovden Skiklubb. Det ble konkurrert i Storslalåm og Slalåm, og som regel første helg etter Påske.
Min første deltagelse var i 1976, da hadde jeg truffet Stein Ivar Halsnes i slalåmbakken på Geilo de siste 2 sesongene og han gjorde meg oppmerksom på denne begivenheten og ville ha meg til Hovden for å konkurrere med “mor mi”, som han sa, men da jeg kom ble jeg kjørende alene i klassen. “Mor mi” kom dessverre ikke, men premien ble “Gull”-medalje i begge renn og ga selvfølgelig mersmak. Heldigvis ble jeg ikke alltid alene i klassen, de andre gangene jeg deltok i 1978, 1979 og 1980.
I 1980 kom det også innbydelse til Veteranmesterskap på Oppdal, fra Klaus Lauritzen, men i regi av Oppdal Turistkontor. Klaus hadde lyst at vi skulle få anledning å komme til Oppdal og der kunne det også bli anledning å kjøre Utfor i tillegg til SSL og SL og flere deltagere ville sikkert komme. Fra da av ble det OPPDAL så KLART!! og deltagerantallet øket betraktelig.
Klaus ble primus motor, fartselsker som han var, og der ble det arrangert Utfor i Vangslia hvert år frem til 1985, da hadde det vært litt for mange skader og med svært dårlig sikring og få portvakter, ble det bestemt (fra Skiforbundet?) at det måtte holde med Super G. Siden ble det Oppdal alene som rådde grunnen frem til 1990, det året ble det Voss som fikk arrangementet, i regi av Voss IL og IL Ørnar.
Fra nå av var det andre klubber og steder som fikk lyst å ha Veteranene på besøk. Trysil, Tromsø, Hafjell, Kvitfjell, Bjorli og Geilo har også gitt oss uforglemmelige opplevelser både en og to ganger i løpet av de siste 20 årene.
Som innbydelsene viser fra 35 år tilbake, var det nokså uprofft til å begynne med, men det manglet så visst ikke deltagere, og moro var det, dag som kveld/natt. I bakken ble det 1 og 2 omganger alt etter som forholdene tillot, og det var tildels store klasser spesiellt de første årene, da det var 10 års intervall.
Tinkel